De begreper som ligger mellom ”det onde” og ”det gode” har eksistert side om side med menneskets egen evolusjon. Sikkert er det at før Jesus vandringer på jorden eksisterte det moral og etikk. Men siden vår lære om moral og etikk i Vesten har sitt utspring fra de romerske og greske filosofer og lite fra Østens filosofi så lever vi faktisk i to verdener.
Tenker vi da over hvor stor påvirkning filosofien med tanker over hva godt og ondt gjør med oss som mennesker, og videre hvilken påvirkning dette har på hvordan våre staters lover og forordringer blir laget, så er det ganske skummelt å se hva vi velger av politikere og statsmenn. I hvilken grad velger vi ”gode” mennesker til å representere ”folkets” demokratiske røst for hva vi mener et godt liv skal være. For det er jo det det handler om når vi lar ”noen” mennesker forvalte våre rettigheter og vårt land. Forutsetningen for et demokrati er vel at majoriteten av mennesker skal leve et godt liv.
Hva ønsker ”staten” at vi skal gjøre for staten?
Et spørsmål om hva en stat ønsker å utdanne sine undersåtter til har brent seg inn i min bevissthet. Hva ønsker staten at skole- vesenet skal utdanne mennesker til? Hvor mange år på skole skal til for å få et menneske materiale som staten har brukt for? Er det noen større plan i denne form for undervisning vi har i dag, eller er det bare tilfeldigheter i form av enkelte ærgjerrige politikeres engasjement til å kjøre gjennom den ene skole-reformen etter den andre. Reformer som alltid vil gå ut over både lærere og elever i den perioden det tar å få en ny reform til å bli noe fast og forutsigbart. For er det en ting som gjelder for skole og utdannelse så er det at elev og lærer vet hva de går til og hva de skal frem til når undervisnings-målet er nådd.
Mestrings-potensiale
En hver elev skulle i vårt grunnskole konsept bli gitt mulighet for å få frem sitt potensial i en læreform som vil gjøre sitt til at eleven mestrer sine oppgaver opp mot sitt mestrings-potensial. Hva jeg tror mangler i dagens læreform, er en forståelse fra dem som skaper lære- materialet til elevene, om den mulighet og mestrings evne eleven har til å godtgjøre seg det materialet de lager . For det viktigste er jo elevens egen oppfattelse og egen forståelse av det lære-materiale som skolen er tuftet på. Situasjonen er derimot ofte lik den forvirring som oppstår når to mennesker ønsker å kommunisere mens de egentlig snakker to forskjellig språk. Eleven forstår at dette ligger utenfor dens evner og mestrings- muligheter og resultatet er frustrasjon og avmakt ovenfor både lærerer og lære-materialet. Vet skole myndighetene hvor mange skole-barn det er som faller fra?, ikke på grunn av manglende intelligens men mer på grunn av manglende gode nok lære-materialer?
Skole-tretthet
Finnes det noen former for statistikker som kan differensiere det problemet som har oppstått med det vi kaller problem-barn med dysleksi eller ADHD, med barn med typiske skole-tretthets- symptomer? Kan det tenkes at begge former for skole- tretthet kan ha noe med den læreform som har fått lov til å gro seg sterk, på bekostning av andre former for intelligens opplæring? Kan det tenkes at denne type elever trenger en annerledes læreform mer tilpasset eleven enn eksempelvis hva staten i dag kan tilby? Vi burde tenke over et svar på følgende enkle filosofiske spørsmål.
• Er det normalt at over 50% skal slite på skolen?
• Hvem har sagt at skolen skal være vanskelig?
• Betyr det at livet er vanskelig?
Jeg tror vi må begynne med å finne frem til noen filosofer som er samfunns engasjert, og som eksisterer i dag, og så får vi begynne å lage noen leve-regler som skole-verket kan lage noen lære-bøker etter som gjør at elevene gleder seg til å lære om hvordan de skal leve når de blir store.
Har du spørsmål send en mail til: i.naess@online.no
